Når et AS eier aksjer i utlandet
Et AS slipper ofte skatt på utbytte og gevinst fra aksjer i utlandet. Til gjengjeld gir tap ikke fradrag. Hva som gjelder, avhenger av landet, eierandelen og eiertiden.
Et selskap betaler skatt av overskuddet sitt. Deles overskuddet ut som utbytte til et norsk AS, slipper AS-et som regel ny skatt. Det samme gjelder gevinst ved salg. Ellers ville overskuddet blitt skattlagt på nytt i hvert ledd i en kjede av selskaper. Regelen heter fritaksmetoden. Prisen er at tap ikke gir fradrag.
For aksjer i utlandet avgjør landet mye. I EØS gjelder fritaket som regel uansett hvor lite AS-et eier. Utenfor EØS må AS-et ha minst 10 % av kapitalen og stemmene i to år. For gevinst må de to årene ligge før salget. For utbytte kan de delvis ligge etter at utbyttet er vedtatt. I lavskatteland utenfor EØS blir det skatt, men tap gir fradrag.
Tenk på overskuddet som en pakke som alt er fortollet der den ble laget. Sendes den videre mellom lagre i samme kjede, fortolles den ikke på nytt. Pakker fra land med nesten ingen toll må likevel fortolles. De ble knapt fortollet første gang.
Skattefri gevinst, men tap gir ikke fradrag
Fjord AS eier 2 % av et svensk selskap. Sverige er i EØS og normalt ikke lavskatteland, så fritaksmetoden gjelder. Tenk deg to utfall når Fjord AS selger aksjene.
| Gevinst på 1 000 000 kr: skatt | 0 kr |
| Tap på 1 000 000 kr: fradrag | 0 kr |
| Skatten et fradrag ville spart: 22 % av 1 000 000 kr | 220 000 kr |
- Fritaksmetoden
- Et AS som eier aksjer, også i utlandet, slipper som hovedregel skatt på utbytte (overskudd som deles ut) og gevinst. Til gjengjeld gir tap ikke fradrag.
- 3 %-regelen
- Skattefritt utbytte er ikke helt skattefritt: 3 % regnes som inntekt. For eksempel gir 100 000 kr i utbytte 660 kr i skatt (22 % av 3 000 kr). Gevinst er ikke med.
- EØS
- EU-landene pluss Norge, Island og Liechtenstein. Sveits og Storbritannia er ikke med.
- Lavskatteland
- Land der selskapet i praksis betaler (eller kunne valgt å betale) under to tredjedeler av skatten det ville betalt i Norge.
- Reell etablering
- Ekte virksomhet i landet, med lokaler og ansatte som tar beslutninger. Ikke bare en postkasse.
- Nærstående
- Blant annet den som eier minst 10 % i det norske selskapet, eller som selskapet eier minst 10 % i. Også visse familiemedlemmer. Ved fradrag for tap telles aksjene deres med.
Figurene under viser når et norsk AS slipper skatt på utbytte og gevinst fra aksjer i utlandet. Holding AS, Invest AS og Shipping AS er tenkte eksempler.
sktl. § 2-38 første, fjerde og sjette ledd, § 10-63, § 10-64 bokstav b
Overskuddet er allerede skattlagt i Tyskland. Holding AS slipper ny skatt, selv med bare 4 %, fordi Tyskland er i EØS. Utenfor EØS kreves minst 10 % i to år (figur 3). Prisen er at tap ikke gir fradrag.
Gjelder selskaper, ikke personer som eier aksjer selv. Unntak: 3 % av utbyttet skattlegges likevel (3 %-regelen, regnet ut i figur 6).
sktl. § 2-38 første, annet og sjette ledd
Når skjer dette?
- Et AS får utbytte fra et datterselskap i utlandet, eller fra noen få børsaksjer der (porteføljeaksjer).
- Et AS selger utenlandske aksjer med gevinst eller tap.
- Et AS sparer i fond i utlandet. Reglene for fond ble endret fra 2026.
- Et AS har et datterselskap i et land med lav skatt, for eksempel Sveits eller Kypros. Er det et lavskatteland?
- Det er trukket skatt av utbyttet i utlandet (kildeskatt). Kan den trekkes fra i Norge?
Reglene
Som regel gir skattefri inntekt ikke fradrag for tap, mens skattepliktig inntekt gir fradrag. I de to rutene som er merket, kan det bli skatt uten fradrag. 10 % gjelder både kapitalen og stemmene.
Gjelder når det utenlandske selskapet ligner et norsk AS. Landet er der selskapet hører hjemme, ikke alltid der det er registrert. Ved tap teller nærståendes aksjer med.
sktl. § 2-38 første ledd, tredje ledd bokstav a til d og fjerde ledd, § 10-63, § 10-64 bokstav b
- Norsk kontroll går foran. Kontrollerer norske eiere et selskap i et lavskatteland, gjelder som regel egne regler (norsk-kontrollert utenlandsk selskap). Eierne skatter da hvert år av sin del av overskuddet, også om ingenting deles ut. Norsk kontroll er som hovedregel minst halvparten, både ved årets start og slutt. Over 60 % ved årets slutt er alltid norsk kontroll, under 40 % aldri. Reglene gjelder blant annet ikke et selskap med reell etablering i EØS.
- Gir utbyttet fradrag hos selskapet som betaler, blir den delen skattepliktig i Norge. Det kan skje når utbetalingen regnes som rente i det landet (hybride instrumenter).
9 % eller 10 % i USA
Fjord AS får 100 000 kr i utbytte fra et selskap i USA. USA er utenfor EØS og normalt ikke lavskatteland. Tenk deg at det ikke er trukket skatt i USA.
| Eier 9 %: hele utbyttet skattes med 22 % | 22 000 kr |
| Eier minst 10 % av kapital og stemmer i to år: 22 % av 3 % av utbyttet | 660 kr |
Hjemmel: sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav d og h, § 10-62 første og tredje ledd, § 10-64 og § 10-67 første ledd
Dette må være på plass
Kravet gjelder både aksjekapitalen og stemmene. Noen aksjer gir færre stemmer enn andre (B-aksjer). Slik kan selskapet eie 10 % av kapitalen, men ha under 10 % av stemmene. Da blir det skatt 22 %.
Gjelder selskaper utenfor EØS som ikke er i lavskatteland (figur 3). Vedtaket er når det utenlandske selskapet bestemmer at utbytte skal deles ut.
sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav b og d; sktfvl. § 9-4; LB-2016-98343
- Det utenlandske selskapet må ligne et norsk AS (tilsvarendevilkåret). Det avgjøres etter norske regler. Et viktig spørsmål er om eierne høyst kan tape det de har skutt inn.
- Aksjer kjøpt underveis: Har AS-et hatt minst 10 % i hele toårsperioden, gjelder fritaket også aksjer det kjøpte underveis. De trenger ikke selv være eid i to år.
- Lavskatteland i EØS: AS-et må dokumentere den reelle etableringen. Uten en avtale som lar Norge kreve opplysninger fra landet, må skattemyndighetene der bekrefte dokumentasjonen.
Utbytte: de to årene kan ligge etter
Fjord AS har eid 10 % av selskapet i USA i ett år. Da vedtas et utbytte på 100 000 kr. Toårsperioden kan fortsette etter vedtaket.
| Beholder minst 10 % ett år til: 22 % skatt på 3 % av utbyttet | 660 kr |
| Selger aksjene seks måneder etter vedtaket: skatt på hele utbyttet, og skatten for utbytteåret må rettes | 22 000 kr |
Hjemmel: sktl. § 2-38 annet ledd bokstav a og tredje ledd bokstav a, b og d og § 10-64 bokstav b
Tallene du må kunne
Skattedirektoratet har to lister: land som alltid er lavskatteland, og land som normalt ikke er det. For andre land sammenlignes skatten over to til tre år. I klagesaken var landet så vidt ikke lavskatteland, så fritaksmetoden gjaldt.
Listen over land som normalt ikke er lavskatteland, for eksempel USA, avgjør ikke alltid. Et selskap med mest inntekt fra aksjer i lavskatteland vurderes konkret.
sktl. § 10-63; FSSD §§ 10-63-1 til 10-63-3; Skatte-ABC pkt. U-18-2.3; SKNS1-2021-99
- 3 % av skattefritt utbytte regnes som regel likevel som inntekt. Med 22 % skatt blir det 0,66 % av utbyttet. Gevinst er ikke med i denne regelen.
- Lavskatteland: Der betaler selskapet, eller kunne valgt å betale, under to tredjedeler av norsk skatt. To lister viser land som alltid er lavskatteland, og land som normalt ikke er det. Andre land vurderes for seg.
- Særordninger med lav skatt vurderes konkret, også i land som normalt ikke er lavskatteland.
3 %-regelen: litt skatt på skattefritt utbytte
Fjord AS får 100 000 kr i utbytte fra det svenske selskapet. Utbyttet er skattefritt, men 3 % regnes likevel som inntekt.
| Inntekt: 3 % av 100 000 kr | 3 000 kr |
| Skatt: 22 % av 3 000 kr | 660 kr |
| Det er så stor del av utbyttet | 0,66 % |
Lavskatteland: grovt regnet under ca. 14,7 %
Et land står ikke på listene og har ingen særordninger. Tenk deg at overskuddet regnes likt i Norge og der. Da går grensen grovt regnet ved ca. 14,7 %.
| To tredjedeler av 22 % | ca. 14,7 % |
| Selskapet betaler 10 % skatt der | Lavskatteland |
| Selskapet betaler 20 % skatt der | Ikke lavskatteland |
Hjemmel: sktl. § 2-38 sjette ledd bokstav a og § 10-63; FSSD §§ 10-63-1 til 10-63-3
Eksempler
Holding AS betaler 0,66 % av utbyttet i skatt, Invest AS og Shipping AS 22 %. Med mer enn 90 % i EØS blir det 0 %. Kildeskatt kan bare trekkes fra når utbyttet er skattepliktig.
Forenklet: EØS-selskapet er reelt etablert, ikke i lavskatteland. Kostnader er utelatt. Modellen stopper fradraget for kildeskatt ved norsk skatt. Kildeskatten for Invest AS (15 %) er antatt.
sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a og d, sjette ledd bokstav a og c; § 10-4; §§ 16-20 og 16-21
Tre AS selger aksjer i utlandet. Holding AS eier 4 % av et tysk selskap. Tyskland er i EØS, så gevinsten er skattefri, og tap gir ikke fradrag. Invest AS eier 5 % av et selskap i USA. Shipping AS eier 30 % av et selskap i De forente arabiske emirater, et lavskatteland. Begge betaler 22 % skatt av gevinsten, men får fradrag for tap:
| Holding AS, Tyskland: skatt på gevinst på 2 000 000 kr | 0 kr |
| Holding AS: tap på 800 000 kr gir ikke fradrag. Skatten et fradrag ville spart, 22 % | 176 000 kr |
| Invest AS, USA, alltid under 10 %: skatt på gevinst på 1 000 000 kr, 22 % | 220 000 kr |
| Invest AS: tap på 1 000 000 kr gir så mye lavere skatt | 220 000 kr |
| Shipping AS, lavskatteland: skatt på gevinst på 3 000 000 kr, 22 % | 660 000 kr |
| Shipping AS: tap på 2 000 000 kr gir så mye lavere skatt | 440 000 kr |
- Invest AS: Med minst 10 % i to år ville alt snudd: skattefritt, men ikke fradrag for tap.
- Shipping AS: Reglene om norsk kontroll gjelder ikke. Norske eiere har under 40 % ved årets slutt.
Hjemmel: sktl. § 2-38 første ledd og tredje ledd bokstav a til c og § 10-62 første og tredje ledd
Vanlige feil
1. Små poster i USA, Storbritannia og Sveits (alle utenfor EØS)
Utbytte og gevinst skulle vært skattlagt med 22 %.
2. Unntaket fra 3 %-regelen
3 % av utbyttet skulle vært skattlagt.
3. Kjøp og salg av skattefrie aksjer
Fradraget blir for høyt.
Alle tre feilene gjør skatten for lav, og Skatteetaten kan endre skatten i ettertid. Feil 1 og 2 bygger på reglene i figur 3 og figur 6.
Skatteetatens nettside skriver «90 prosent eller mer», men loven krever mer enn 90 %. Loven går foran.
sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav b og d, sjette ledd bokstav a og c; § 10-4 første ledd; § 6-24; LB-2020-79857
AS-et glemmer å kreve fradrag for et tap, for eksempel på en liten post i USA.
Krev fradraget. Ellers betaler AS-et for mye skatt.
Landet sjekkes bare mot Skattedirektoratets lister, eller mot skattesatsen på papiret (nominell skattesats).
Også land utenfor listene kan være lavskatteland (se «Tallene du må kunne»). I to klagesaker gjaldt det Georgia og Thailand.
Kildeskatt på skattefritt utbytte trekkes fra, for eksempel mot skatten på de 3 %.
Ingen fradrag i Norge, verken i skatten (kreditfradrag) eller som kostnad. Skatten må eventuelt kreves tilbake i landet som trakk den.
Mer enn 90 %, ikke 90 %
Fjord AS eier også et datterselskap i Sverige, som er reelt etablert der. Datteren betaler 100 000 kr i utbytte. Eierandelen ved årets slutt avgjør om 3 %-regelen gjelder.
| Eier 90 %: 22 % skatt på 3 % av utbyttet | 660 kr |
| Eier 91 % av aksjene og stemmene: ingen skatt | 0 kr |
Hjemmel: sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav a og c og sjette ledd bokstav c, § 10-63 og § 16-20 første ledd tredje punktum; Rt. 2014/1057
Vanskelige tilfeller
Utenfor EØS er kravene for gevinst og tap ulike med vilje. Ellers kunne selskapet velge skattefri gevinst når aksjene stiger, og fradrag når de faller. Med minst 10 % bare i deler av perioden får det ingen av delene.
Canada antas ikke å være lavskatteland.
sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav b og c, fjerde ledd
Et datterselskap i Sveits kunne fått lav skatt, men valgte vanlig, høyere skatt. Er Sveits likevel lavskatteland for det?
Ja, som utgangspunkt, sa Høyesterett i 2025 med tre mot to stemmer. Den lave skatten teller når den er åpen for alle som oppfyller vilkårene. Valget av høy skatt kan likevel telle hvis den lave har tunge vilkår. Det samme gjelder hvis den høye er brukt fast i lang tid.
Et tysk kommandittselskap har ingen eiere med ubegrenset ansvar. Regnes det som et AS?
Ja. Høyesterett likestilte i 2012 et slikt selskap med et AS. Tapet på det ga derfor ikke fradrag.
Hjemmel: sktl. § 10-63, jf. § 2-38 tredje ledd bokstav a; HR-2025-563-A (Elopak); Rt. 2012/1380 (Statoil Holding)
Nytt og på vei
- Fra 2026 gjeldendeNye regler for hvilke fond som er med i fritaksmetoden (fond = felles sparepott i verdipapirer). Et utenlandsk fond må ligne et norsk verdipapirfond. Fond utenfor EØS krever fortsatt minst 10 %. Ellers er gevinsten skattepliktig.
- 24. juni 2026 høringForslag fra Skattekommisjonen, et offentlig utvalg: behold fritaksmetoden. Fristen for å uttale seg gikk ut 24. september 2026. Ikke vedtatt.
- Statsbudsjettet 2027 foreslåttForslag: ingen endring i fritaksmetoden. Bare en teknisk retting i reglene om utflyttingsskatt. Ikke vedtatt.
Et AS med fondsandeler bør sjekke dem. Som før gir et aksjefond i USA skatt 22 % på gevinsten når AS-et eier under 10 %. Reglene for vanlige aksjer og listene over lavskatteland (figur 5) er uendret.
Uavklart: Ifølge Finansdepartementet kan en minimumsskatt i det andre landet etter omstendighetene gjøre at selskapet ikke lenger er i et lavskatteland. Ingen konkret endring i fritaksmetoden er varslet.
sktl. § 2-38 syvende ledd, § 10-20 sjette ledd; FSFIN § 2-38-1; FSSD §§ 10-63-2 og 10-63-3; BFU 5/2026; Prop. 1 LS (2026–2027) punkt 15.1.2
- Fond med mer enn aksjer: Fritaket for gevinst er bare for den delen av fondet som er aksjer.
- Fond i USA: Det er i praksis vanskelig å eie 10 % av et fond. Skattedirektoratet mener likevel at kravet gjelder, og at bare en lovendring kan endre det.
- Små eierposter: Et mindretall i Skattekommisjonen vil utrede å holde dem utenfor fritaksmetoden (forslag, ikke vedtatt).
Hjemmel: sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav b og § 10-20 sjette ledd; BFU 5/2026
Skjema og frister
- Aksjeoppgaven (RF-1088S) i Altinn viser bare utenlandske aksjer som er registrert på Oslo Børs. Andre utenlandske aksjer må AS-et selv føre inn i skattemeldingen.
Henger sammen med
- Kjøpe innmaten i en bedrift: et AS som selger aksjene i et datterselskap, slipper ofte skatt på gevinsten. Selger det innmaten, blir det skatt.
- Tap på lån og andre krav: tap på lån til et heleid datterselskap gir som regel ikke fradrag. Det gjelder når aksjene i det er med i fritaksmetoden.
- Trekke fra nå eller over flere år: løpende kostnader til skattefrie aksjer gir som regel fradrag. Derfor betyr grensen mot kostnader til kjøp og salg mye.
- ANS, DA og KS: eierne betaler skatten: eier et ANS eller KS aksjer utenfor EØS, ses det på hvor mye selskapet selv eier.
- I EØS er utbytte og gevinst som regel skattefritt, uansett eierandel. Tap gir da ikke fradrag.
- Utenfor EØS kreves minst 10 % av kapitalen og stemmene i to år. I et lavskatteland utenfor EØS er det ikke noe fritak.
- 3 % av skattefritt utbytte skattlegges likevel. Unntaket for mer enn 90 % ved årets slutt gjelder bare i Norge og ved reell etablering i EØS.
Gjelder inntektsåret 2026. Bygger på lovteksten per 1. juli 2026 og Skatte-ABC 2025/26. Hjemmelen står under hver del. Dette er generell informasjon, ikke skatteråd. Ved store saker bør du bruke regnskapsfører, revisor eller advokat.