Nøkkeltall fra årsregnskapet

Tast inn hovedpostene fra resultatregnskapet og balansen for i år og i fjor, slik de står i årsregnskapet. Du får 16 nøkkeltall side om side, med endring, regnestykke og én setning om hva hvert tall forteller.

Slik gjør du
Finn årsregnskapet
Du trenger resultatregnskapet og balansen. Begge har to kolonner: i år og i fjor.
Tast inn sumlinjene
Skriv tallene slik de står. Kostnader skrives uten minus. Underskudd og negativ egenkapital skrives med minus. Har selskapet ikke en post, skriver du 0.
Les tallene
Hvert nøkkeltall har en forklaring. Under «Slik regnes det» står regnestykket med dine egne tall.

Fire hovedtall for i år

Drifts­margin–
Total­kapital­rentabilitet–
Likviditets­grad 1–
Egenkapital­andel–
Eksempelet er en oppdiktet butikk med lager.

Resultatregnskap

Hele kroner
FinansinntekterRegnet ut av tallene over. Sjekk mot regnskapet.
I år–
I fjor–

Balanse

Ved slutten av året
Sum gjeldRegnet ut: sum eiendeler minus egenkapital.
I år–
I fjor–
Langsiktig gjeld og avsetningerRegnet ut: sum gjeld minus kortsiktig gjeld. Sjekk mot regnskapet.
I år–
I fjor–

Bryteren gjelder bare kredittiden. Kundefordringer og leverandørgjeld står med mva i balansen. Salg og varekostnad står uten mva i resultatregnskapet. Derfor legges 25 % på salget og varekjøpet før kredittiden regnes ut. Uten det ser kredittiden lengre ut enn den er. Slå av bryteren hvis selskapet selger uten mva. Selger det med lavere sats eller til utlandet, blir tallet omtrentlig.

Nøkkeltallene

I år mot i fjor

Tast inn tallene fra årsregnskapet, eller trykk «Fyll inn eksempel». Nøkkeltallene kommer mens du skriver.

Rentabilitet, kredittid og lagertall for i år er regnet på gjennomsnittet av balansen ved starten og slutten av året. For i fjor mangler balansen ved starten av året. De tallene er derfor regnet på balansen ved slutten av året, og er merket «utgående balanse». Endring vises ikke når de to årene er regnet ulikt. Under «Slik regnes det» står begge år regnet likt.

Veiledende. Tallene lagres bare i denne nettleseren. Trykk Nullstill for å slette dem.

Hvorfor gjennomsnitt, og hvorfor er i fjor merket?

Resultatet er tjent gjennom hele året. Balansen viser bare én dag. Derfor måles resultatet mot gjennomsnittet av balansen ved starten og slutten av året. Balansen ved starten av året er den samme som fjorårets balanse.

For i fjor har du ikke balansen ved starten av året. De tallene regnes derfor på balansen ved slutten av året. Har selskapet vokst eller krympet mye, blir de annerledes enn med gjennomsnitt.

Endring vises bare når begge år er regnet på samme måte. Har du tall for bare ett år, regnes også det året på balansen ved slutten av året.

Ord som brukes på siden
  • Totalkapital – alt selskapet eier. Det samme som sum eiendeler, og det samme som egenkapital pluss gjeld.
  • Egenkapital – eiendeler minus gjeld. Det er eiernes del av selskapet.
  • Omløpsmidler – eiendeler som skal bli til penger innen kort tid, som varelager, kundefordringer og bankinnskudd.
  • Kortsiktig gjeld – gjeld som forfaller innen ett år, som leverandørgjeld og skyldige skatter og avgifter.
  • Finanskostnader – renter på lån og andre kostnader ved å låne penger.
  • Inngående og utgående balanse – balansen ved starten og ved slutten av året.
  • Prosentpoeng – forskjellen mellom to prosenttall. Fra 5 % til 7 % er 2 prosentpoeng.
Lesehjelp

Slik leser du et årsregnskap

Et årsregnskap har faste deler. Les dem i denne rekkefølgen, så får du raskest oversikt.

  1. Resultatregnskapet. Viser inntekter og kostnader gjennom året. Les ovenfra og ned: driftsinntekter, driftsresultat, resultat før skatt og årsresultat. Driftsresultatet viser hva selve driften gir, før renter og skatt. Se hvordan resultatregnskapet er bygget opp.
  2. Balansen. Viser hva selskapet eier og skylder på årets siste dag. Eiendelene står for seg. Egenkapital og gjeld står for seg. De to summene er alltid like. Se hvordan balansen er bygget opp.
  3. Notene. Forklarer tallene. Her står hvilke regnskapsregler selskapet følger, hva som er pantsatt, og hva de store postene består av. Mye av det viktigste står bare her.
  4. Revisjonsberetningen. Revisors uttalelse om regnskapet. Les konklusjonen først. Se etter ordene «forbehold», «presisering» og «vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift». Små aksjeselskaper kan velge bort revisjon. Da finnes det ingen beretning.
  5. Fortsatt drift. Regnskapet er laget ut fra at selskapet skal drive videre. Er det tvil om det, skal selskapet opplyse om det. Da kan eiendelene være verdt mindre enn det som står i balansen.
Begrensninger

Hva nøkkeltallene ikke viser

Nøkkeltall er et sted å begynne, ikke en fasit. Dette fanger de ikke opp.

  • Balansen er ett øyeblikk. Den viser én dag, ofte 31. desember. Et selskap med sesongsalg kan se helt annerledes ut midt i året.
  • Bokført verdi er ikke markedsverdi. En eiendom som ble kjøpt for mange år siden, kan stå langt under det den er verdt. Merkevare og kunder selskapet har bygget opp selv, står vanligvis ikke i balansen.
  • Eierens lønn. I små selskaper velger eieren ofte selv mellom lønn og utbytte. Lav lønn gir høyere resultat, og omvendt.
  • Engangsposter. En gevinst ved salg av en eiendel eller en stor nedskrivning kan gjøre ett år uvanlig. Se om resultatet kommer fra vanlig drift.
  • Skjønn. Avskrivningstid, verdien av lageret og tap på kunder er anslag. To like selskaper kan vise ulike tall.
  • Forpliktelser utenfor balansen. Leieavtaler, garantier og pant står i notene, ikke i tallene du taster inn her.
  • Penger på konto. Et selskap kan gå med overskudd og likevel slippe opp for penger. Det viser kontantstrømmen.
  • Bransje. En dagligvarebutikk og et konsulentselskap har helt ulike tall. Sammenlign med selskaper i samme bransje.
  • To år er kort tid. En endring fra i fjor til i år kan være tilfeldig. Se på flere år hvis du kan.
Videre

Relaterte verktøy

Veiledende. Formlene er de vanlige i norsk regnskapsanalyse, og hvert regnestykke står under «Slik regnes det». Siden finnes foreløpig bare på norsk.