Slik fungerer aksjeutvanning
Når et AS selger nye aksjer for å hente penger, kalles det en emisjon. Kjøper du ikke din del av de nye aksjene, eier du etterpå en mindre prosent av et selskap som er verdt mer. Det kalles utvanning.
Eksempel: tre eiere henter 300 000 kr
Dere eier 100 aksjer hver, og selskapet er verdt 600 000 kr, altså 2 000 kr per aksje. Dere selger 150 nye aksjer til 2 000 kr stykket.
Du blir med: Du kjøper 50 aksjer for 100 000 kr og eier fortsatt en tredel.
Du står over: De to andre kan kjøpe aksjene du ikke tar. Du eier da 100 av 450 aksjer, altså 22,22 %. Andelen er fortsatt verdt 200 000 kr, fordi selskapet nå er verdt 900 000 kr.
Prisen er for lav: Selger dere de nye aksjene for 1 000 kr, trengs 300 nye aksjer. Står du over, eier du 100 av 600 aksjer, verdt 150 000 kr. Du har tapt 50 000 kr, og det viser ikke kalkulatoren. Har du ikke råd til å være med, kan du be styret selge retten din til de andre eierne. Sier styret ja, får du verdien av den (§ 10-4).
Du har rett til å kjøpe først
Betales de nye aksjene med penger, kan dere som eier fra før, kjøpe dem først (fortrinnsrett, aksjeloven § 10-4). Hver kan kjøpe like stor del som de eier i dag, og kjøper du hele din del, beholder du prosenten. Blir ikke alle aksjene kjøpt på møtet, skal du få skriftlig beskjed om hvordan du kjøper, og minst to uker på deg (§ 10-1).
Vedtektene (selskapets faste regler) kan ikke ta bort retten. Skal en ny investor få kjøpe, må generalforsamlingen (eiermøtet) sette retten til side (§ 10-5). Da må minst to tredeler av stemmene som avgis og av aksjene som er med på møtet, si ja (§ 5-18). Møtet kan ikke gå lenger enn styret har foreslått, med mindre du godtar det. Les om rettighetene dine som aksjonær.